Sporhundsentralen.net

  • Forstørr
  • Standard skriftstørrelse
  • Forminsk

Skuddstedet

E-post Skriv ut PDF

Det er en stor fordel om jegeren har litt kjennskap til skuddreaksjoner, skuddstedsundersøkelse og liknende. Korrekt oppførsel etter et skudd der dyret forsvinner øker sjansen for å finne det igjen betraktelig. Her skal vi gi noen tips som kan hjelpe på vei.
Man sier et bilde sier mer enn tusen ord, så for å spare et par tusen ord har vi laget noen skjema. Her kommer første:


Man har påskutt et dyr. Man må da merke seg hvor dyret var i skuddøyeblikket og eventuelle skuddreaksjoner, se egen artikkel om dette. Ved perfekte skudd vil ofte dyret sette avgårde i et vilt tempo hvis det er skremt på forhånd, eller er vàr skytteren. Etter 20-50m begynner det å bli ustødig, for så å ramle om. Da kan man være rimelig sikker at dyret blir liggende, men vent allikevel 5-10 minutter før du går fram, og har rifla klar til et ekstra skudd bare sånn for sikkerhets skyld.

På dyr som går rett ned i smellen må man være særs observant. Gjør klar til et oppfølgingsskudd umiddelbart. Dyr som går og beiter fredelig kan ofte gå rett ned, og de er ikke noe problem, men det kan også hende at det svimeslått. Eksempel på slike skudd er ryggtaggskudd eller skudd i hodet. Et ryggtaggskudd lammer nervene i ryggen, men den lammelsen blir mindre og mindre, dyret kommer seg på beina og forsvinner. Et streifskudd i hode kan svimeslå dyret, men det vil da før eller siden våkne, reise seg og forsvinne. Den aller største sjansen for å få avlivet dyr med slike skader er det jegeren selv som har med et skudd i det dyret reiser seg eller løper vekk. Sammen med beintreff er dette de eneste skuddtypene der sjansen for å lykkes med ettersøket øker jo fortere en kommer igang, så i disse tilfellene er det bare å få tak i en dyktig ettersøkshund så fort som mulig. Dropp skuddstedundersøkelse, bare ring med en gang. Dette er de vanskeligste ettersøkene en ettersøksekvipasje kan komme ut for, og har man mulighet til å sette ut poster på trekkruter o.l er det en kjempefordel. Plasser postene ut mens man venter på ettersøkshunden. Rådyr vil ofte ture rundt i et begrenset område, mens hjort og elg vil stikke langt vekk, hjorten gjerne rett til fjells om den har mulighet til det.

På dyr som forsvinner er det som nevnt viktig å merke seg skuddtegn, i tillegg må man foreta en skuddstedsundersøkelse. Vent gjerne ei stund før man går fram, hvis dyret har lagt seg bak noen busker i nærheten, kan det godt "få tid til å daue", skremmer man det opp før det er blitt ordentlig dårlig, kan det stikke langt og gjøre ettersøket vanskeligere enn nødvendig. Av samme grunn er man også rolig under skuddstedsundersøkelsen, og er man flere jegere i lag, er det bare den mest erfarne som går fram, mens de andre holder seg borte fra skuddstedet. På tide med et nytt skjema:



Alle funn merkes, og tar man noe opp, legger man det ned igjen på samme sted man fant det slik at hundeføreren ser hvor det var. Plasseringen av funn kan ha betydning, finner man for eksempel hår i to hauger, er det sannsynlig at det er gjennomskyting. Det man leter etter er alt som kommer fra dyret (blod, beinsplinter, hår, skinn- og kjøttstykker), kulenedslagg, spesielle fotavtrykk. Har man truffet dyret, er det alltid noe å finne, men det kan være veldig vanskelig og krever et trenet øye.

Det man ser best er blod, og det påstås man kan se hvor dyret truffet på blodet. Dette er en sannhet med store modifikasjoner, blod sender ut veldig tvetydige signaler om hvor det er truffet, for eksempel påvirkes blodets farge av om det er på til eller fra hjertet, bakken det ligger på, osv. Det beste signalet blodet kan er om man finner lungefragmenter i det, da vil dyret normalt ligge innen 100m selv om det i spesielle tilfeller kan gå tildels mye lengre. Har skuddet bare vært sneia ene lunga kan det gå veldig langt og være i live lenge. Finner man slike, kan man normalt følge blodet. Finner man ikke dyret i rimelig nærhet (150m eller så), så ringer man ettersøkshund. Man kan også finne mørkt, klumpet blod med leverfragmenter i. Ved levertreff vil dyret normalt omkomme innen en times tid, så da er det bare å ta seg en kopp kaffe og roe ned før man går etter dyret et stykke. En god måte å trene på er å se etter skuddtegn på dyr som blir liggende etter for eksempel lungetreff, så vet man litt mer den gangen man dyret forsvinner ut av synet.

Hvis man ikke kan finne verken lunge- eller leverfragmenter etter en grundig skuddstedsundersøkelse, er det bedre å tilkalle ettersøkshund uten å leite etter dyret noe særlig selv. Det samme gjelder hvis man kan se dyret i 100m eller lengre, viser det ikke tydelige tegn til å segne om da, er det unødvendig å leite selv.

Finner man beinsplinter, er det fordelaktig å komme i gang med ettersøket så fort som mulig så i slike tilfeller er det bare å ringe umiddelbart.



Magetreff gjenkjennes på dyret i skuddøyeblikket med krummet rygg og rolig flukt. På skuddstedet vil man gjerne finne grønt mageinnhold med en karakteristisk lukt. Dyret vil som regel går minst 3-400 meter, gjerne tildels mye lenger, og går man på for fort vil man kunne skremme det opp og ettersøket blir mye lenger enn nødvendig. Ta livet med ro, ta en kopp kaffe og ring etter ettersøkshund. Man bør ikke starte ettersøket før det har gått 3-4 timer, og da vil det som regel ikke være noe vanskelig ettersøk for en erfaren hund.
Kommer man over andre funn som tyder på at man har vært borti dyret må man også tilkalle ettersøkshund. Finner man kulenedslaget i bakken eller i et tre bak skuddstedet, kan man prøve å beregne kulebanen, og er man ut i fra det sikker på at det er bomskudd kan la være å ringe etter hund. Men da bør man kanskje i stedet sjekke børsa? Uansett er det en betryggelse å la en hund foreta et kontrollsøk, da vil man fort på den lese om det er noe å gå etter. Det er ihvertfall ikke kjekt å få en telefon fra en nabo om at de har kommet over et skadet dyr...

Konklusjon:
Finner man tydelige tegn etter lunge- eller levertreff, kan man gå etter dyret et stykke, ellers tilkaller man ettersøksekvipasje. Om dyret blir funnet så nær at du burde funnet det selv, gjør det absolutt ingenting. Hundene trenger noe enkle søk også inniblant.


Sist oppdatert torsdag 04. februar 2010 20:34  

Etter skotet

Hjorteviltutvalet

Bildegalleri


Nedteljing

Endeleg er jakta i gong.

Statistikk

Artikkelvisningar : 84601